Kunstig intelligens referer til systemer som tilpasser seg den informasjonen som blir matet inn i systemet, slik at den kan utføre oppgaver som normalt utføres av mennesker. Dette er basert på avanserte algoritmer som har blitt lært opp til å gjenkjenne mønstre i store datamengder.
Disse statistiske beregningene brukes til å ta egne beslutninger og presentere resultatet når du kommuniserer med den kunstige intelligensen, for eksempel i en samtale eller gjennom en handling. Mange tjenester bruker kunstig intelligens i større eller mindre grad, og det finnes mange ulike typer kunstig intelligens.
Store språkmodeller
Den typen kunstig intelligens som har vært mest omtalt de siste årene, er de store språkmodellene. Slike modeller bruker statistiske beregninger og maskinlæring til å forutsi hvilke ord som er mest sannsynlige i en ordrekke. Det er dette som gjør at tjenester som ChatGPT og Microsoft Copilot kan gi deg et svar som er sammenhengende, lett å lese og virker troverdig. Selv om slike tjenester kan virke menneskelige og intelligente, er det altså avanserte statistiske beregninger som brukes for å komme frem til et svar.
Fra 2018 og fremover har språkmodellene opplevd en enorm utvikling i ytelse og kapasitet. Mye på grunn av tekstgjenkjenning og maskinoversettelse, økt datamaskinkraft og offentlig tilgjengelighet.
Vi har de store internasjonale språkmodellene som skal finne svar på alt – dette krever enormt med energi og har store kostnader. For tiden utvikles det mindre språkmodeller som er mer spesifikke og som bygger på grunnmuren til f.eks. Open AI eller Meta. Universitetet i Oslo har allerede lansert tre norske språkmodeller, og NorwAI, Norges største vitenskapelige satsing på KI, er i gang med å utvikle en språkmodell som blir trent opp på norske data.
Det er mange som er med i kappløpet om å utvikle den beste språkmodellen. Chat GPT fra Open AI er nok den som har fått mest oppmerksomhet på grunn av et naturlig språk, god forståelse og tolkingen av sammenhengen i innhold, tekst og bilde. Andre store produsenter er Google med sin Gemini og Microsoft med sin Copilot, som er gjort lett tilgjengelig via Microsoft sitt system.
Men hva betyr det for oss i 2024, og hvorfor har det vokst og blitt så stort?
KI kan være et nyttig hjelpemiddel, og er allerede i bruk i flere bransjer, som for eksempel i helsesektoren hvor spesialtilpassede KI-modeller tolker røntgenbilder. Med Microsoft Copilot kan vi dra nytte av apper som for eksempel Word, PowerPoint, Teams, Excel og Outlook ved at KI kan hjelpe oss med å bearbeide oppsamlet data som ligger i egen profil. KI kan også assistere ved programmering i forskjellige kodespråk, men det enkleste er nok å bruke KI i forbindelse med tekstbaserte oppgaver.
Siden Google ble offentlig tilgjengelig i 2007 har vi lært oss å google det meste. KI-assistenter som er innebygd i søkemotoren til nettlesere gir oss et overbevisende raskt svar, og vil nok endre måten vi søker etter informasjon på i fremtiden.
For allmenn bruk er KI et godt hjelpemiddel til rettskriving, oversetting og brainstorming og bearbeiding av bilder. Kan man litt programmering og står fast, så kan man få hjelp underveis. Man bør ha kunnskap om hva man spør om, slik at svarene man får kan sjekkes og verifiseres. Det er altså viktig å ha med seg at KI-tjenester som for eksempel Chat GPT ikke nødvendigvis gir et korrekt svar.
Det meste av kildeinnholdet i KI-tjenester, slik som Chat GPT, er engelskspråklig informasjon og tekster som er hentet fra amerikanske og engelske kilder. Det er lurt å være bevisst på at de amerikanske språkmodellene ikke nødvendigvis tar norsk kultur med i betraktningen ved assistanse/svar. Spesielt viktig er dette i bransjer som forholder seg til juridiske dokumenter som f.eks. finans, HMS, sikkerhet og personvern. Språkmodellen kan ha andre retningslinjer eller en annen kulturellforståelse, og dette vil påvirke svarene den gir.
Dobbeltsjekk derfor alltid svarene med andre pålitelige kilder, du vil kunne oppdage at KI-tjenester kan ta grundig feil.
«Prompt» - hva er det?
Vi bruker ordet «prompt» om spørsmålene, også kalt spørringene, som vi stiller til en kunstig intelligens, for eksempel Copilot eller ChatGPT. Direkte oversatt betyr det raskt, og målet med en prompt er å utforme forespørselen slik at du raskt får et mest mulig ønsket svar.
Det er stor sjanse for at du må spisse spørringen og være mer tydelig og direkte etter hvert som spørsmål og svar utvikler seg. Et tips er å spørre på engelsk, og deretter få det oversatt til norsk. Det kan gi et fyldigere svar.
KI er kommet for å bli, så prøv deg frem
I løpet av kort tid har Søkemotoren Bing oppgradert med en KI-assistent, Din daglige KI-hjelper. Den er brukervennlig og rask, og søkemotoren GPT-4 er allerede integrert.
Microsoft Copilot har et oversiktlig design hvor du lett finner veien videre ved hjelp av forslag. Copilot vil alltid henvise til kilden hvis den bruker informasjon fra internett. Du kan nå også ta i bruk Copilot i bedriften din, som vi har skrevet om tidligere.
OpenAI sin Chat GPT 3.5 er gratis, men datamengden den henter informasjonen sin fra er ikke oppdatert siden januar 2022. Oppdateringen Open AI Chat GPT-4 er tilgjengelig, men som en betalingstjeneste.
Prøv deg frem med en av gratisversjonene. Test ut med både tekniske, fornuftige og dumme spørsmål. Bli kjent med spørreteknikker og utforsk mulighetene – det er faktisk litt moro og interessant å se hva KI-assistenten svarer. Kanskje du oppdager noe nytt og nyttig du kan bruke KI assistenten til.
Det viktigste er allikevel å ikke legge ut sensitive data. Husk at alle data du legger inn vil kunne spres til andre.
